AI-teknologi

Det er ingen tvil om at AI-teknologi har kommet for å bli, men hva er det egentlig og hva kan det brukes til? Lær om AI på konferansen AI+.

AI-konferanse

AI+ er en årlig internasjonal konferanse som omhandler temaet “anvendt kunstig intelligens”. Hensikten er å gi norske og internasjonale miljøer en plattform for å dele kompetanse og informasjon innen fagfeltet artificial intelligence. 

 

Ved å delta på konferansen får du et innblikk i utviklingen av AI, dagens og fremtidens bruksområder og løsninger med AI. Gjennom konferansen vil våre foredragsholdere presentere hvordan de jobber med og bruker kunstig intelligens i sine virksomheter. Ikke minst vil det åpne seg for tanker og diskusjoner rundt hvordan fagområdet kan bidra til et bedre samfunn. 

Hva er kunstig intelligens (AI)?

Artificial intelligence (AI) handler om å la en datamaskin simulere menneskelig intelligens. AI-teknologi kan forklares som en datamaskin som klarer å løse oppgaver uten å få instruksjoner på hvordan det skal gjøres. For å få til dette må man bygge systemer som kan tolke innhentet data, og på bakgrunn av dette utføre en handling som har til hensikt å oppnå et spesifikt mål. 


På norsk kalles det kunstig intelligens (KI). Det er “intelligente” datasystemer som er i stand til å løse problemer, i tillegg til å lære av egne feil og erfaringer. Kunstig intelligens omfatter alle intelligente systemer, men det er vanlig å dele fagområdet inn i regelbaserte modeller (ekspertmodeller) og datadrevne modeller (maskinlæring).

ai-teknologi-kan-simulere-menneskelig-intelligens

Maskinlæring

Maskinlæring er kanskje det vi forbinder mest med kunstig intelligens. Dette dreier seg om systemer som er designet for å lære. Enkelt forklart betyr det at programmet ikke kan noe som helst når det begynner, men etter hvert som det tolker data og utfører handlinger vil det lære – på samme måte som vi mennesker lærer å spille gitar eller andre ting vi øver på.

 

Maskinlæring har et bredt spekter av bruksområder, og brukes i alt fra programmer i smarttelefoner til selvkjørende biler. Et eksempel på maskinlæring, som vi omgir oss med i hverdagen, er søkemotorer som foreslår søkeord til deg på grunnlag av data fra tidligere søk og annen brukeratferd.

Dyplæring

Innenfor maskinlæring har vi noe som kalles dyplæring (deep learning). Dyplæring er basert på det som kalles neural networks, eller nevrale nettverk på norsk. Disse nevrale nettverkene består av nevroner og synapser som sammen bidrar til at systemet kan ta beslutninger. 

 

Når det er snakk om dyplæring må dataene som prosesseres i maskinen gjennom flere lag med nevroner og synapser for at en beslutning skal kunne tas. Et eksempel på hvordan dette fungerer kan være ansiktsgjenkjenning på bilder. Hvis du viser maskinen bilder av deg selv og sier til maskinen at dette er deg, lærer den etter hvert å skille mellom bilder av deg og andre.

Opprinnelsen til kunstig intelligens

I 1950 ble grunnlaget for artificial intelligence som eget forskningsfelt utgitt av Alan Turing.  Han var en matematiker og datamaskinpionér. Turing ville finne ut om det var mulig å konstruere systemer som er intelligente. 

 

For å bestemme om en maskin er intelligent eller ikke, formulerte han Turing-testen. Her skal en objektiv person inngå en skriftlig dialog med en annen person og en datamaskin. Dersom vedkommende ikke er i stand til å skille maskinen fra personen, kan maskinen betraktes som “intelligent”.


Per i dag har ingen maskiner klart å bestå testen, og ifølge dataconomy.com må vi forstå hvordan menneskehjernen fungerer på algoritmenivå for å virkelig rykke frem i AI-teknologien.

ai-teknologi-har-mange-bruksomrader

Bruksområder for kunstig intelligens

Artificial intelligence kan brukes til utrolig mye. Det kan anvendes i ulike bransjer og sektorer til å utføre et bredt spekter av oppgaver. Eksempler på oppgaver kunstig intelligens kan bistå med er: 

 

  • Analyse og databehandling

  • Annonsering

  • Markedsføring- og salgsautomatisering

  • Prognoser og planlegging

  • Kunnskapsformidling

Markedsføring

Innen markedsføring anvendes denne teknologien blant annet til programmatiske annonse- og mediekjøp. Anbefalte søkeord på Google, og anbefalte filmer og serier på Netflix er også eksempler på hvordan slik teknologi kan benyttes innen markedsføring.

Helse

Innen helsesektoren kan for eksempel AI brukes til å tolke medisinske bilder, samt forutse sykdommer som demens og diagnostisere sjeldne sykdommer.

Finans

Finanssektoren er også et område der artificial intelligence er høyst relevant. Ved hjelp av kunstig intelligens kan virksomheter innen finans lete etter mønstre og avvik i transaksjoner og lignende. På den måten kan man avsløre svindlere og annen ulovlig aktivitet.

Positive og negative sider ved AI

Artificial intelligence har både fordeler og ulemper. Ny teknologi med ukjente muligheter er spennende, men kan samtidig oppleves skremmende. Vi vet jo ikke nødvendigvis hvilke konsekvenser bruken vil føre med seg.

Fordeler med AI

Det er mange positive sider med kunstig intelligens. Nedenfor har vi ramset opp noen fordeler ved å ta i bruk denne teknologien i arbeidslivet:

 

  • Det automatiserer enkle og repeterende arbeidsoppgaver

  • Roboter som baseres på AI trenger ikke pauser, slik vi mennesker gjør

  • Store mengder arbeid kan utføres rimeligere og mer effektivt

  • Hjelper oss å “se inn i fremtiden”

  • Skaper nye jobber

 

Det er altså flere gode grunner til at AI bidrar positivt i samfunnet vårt. Ved å automatisere arbeidsoppgaver kan vi mennesker fokusere på andre viktigere og mer givende oppgaver. Samtidig går det gjerne raskere når maskiner utfører oppgaver, og det gjør at store mengder kan utføres mer effektivt og rimeligere enn hvis vi skal gjøre det selv. 

 

Til og med nye jobber vil kunne oppstå fordi man trenger noen til å vedlikeholde maskinene. Man trenger også noen til å videreutvikle teknologien slik at maskinene kan utføre enda flere oppgaver og jobbe enda raskere.


Som følge av at maskiner basert på AI-teknologi kan programmeres til rask analyse av data og læring, kan de også lære seg å se sammenhenger, likheter og avvik i data. På den måten kan kunstig intelligens hjelpe oss med lage prognoser og “se inn i fremtiden”. Som en del av det å kunne “se inn i fremtiden” kan kunstig intelligens bidra til melde været. Ved hjelp av rask analyse og læring kan datamaskiner analysere og tolke datasett mye raskere enn vi mennesker kan.

Fallgruver med kunstig intelligens

Når en maskin tar over en oppgave for mennesker, betyr det også at den ansatte får frigjort tid til andre oppgaver, noe som høres vel og bra ut. Det som kan skape bekymring er hva som skjer hvis automatisering av arbeidsoppgaver tar over stadig større deler av arbeidshverdagen. Mange frykter å bli erstattet med maskiner på arbeidsplassen. 

 

En annen bekymring, som også stiller krav til retningslinjer for bruken av AI, er det etiske perspektivet. For at et system skal kunne utføre en oppgave kreves det at maskinen får innhente et datasett. Enkelte stiller seg kritisk til hvilken informasjon dette skal være og hvordan den benyttes. 


Ifølge Forskning.no, er en av de store utfordringene med AI at vi mennesker ikke alltid kan se hvordan datamaskinene kommer frem til beslutninger. Til og med de som har utviklet systemene har problemer med å finne ut av hvordan maskinene har nådd frem til bestemte resultater. Dette kalles for “den sorte boksen”.

Den sorte boksen

Den sorte boksen er en metafor som referer til de deler av et system basert på kunstig intelligens vi mennesker ikke kjenner til, altså de beregningene som maskinen selv gjør. Dette er et tema som er sentralt i forskningen og utvikling av kunstig intelligens. 


Desto mer data et system behandler, jo mer presist blir systemet. Samtidig blir det desto vanskeligere å forstå. Dette kan være spesielt problematisk på for eksempel sykehus, der små feil kan få fatale konsekvenser.

konferanse-om-ai-teknologi-i-fremtiden
Artificial Intelligence (AI) i fremtiden

Det er ingen tvil om at kunstig intelligens allerede har tatt en sentral plass i hverdagen vår, og at det vil fortsette å være en del av fremtiden. Kunstig intelligens er stadig i utvikling, og med regjeringens strategi for kunstig intelligens kan vi nok forvente at denne teknologien tas stadig mer i bruk i ulike deler av samfunnet. 

 

Uansett hvordan kunstig intelligens benyttes i fremtiden, er det ikke til å stikke under en stol at det gir mange fordeler i samfunnet. Det er likevel viktig å huske på at ny teknologi ikke nødvendigvis er svaret på alt, og at det også finnes ulemper ved bruk av denne teknologien.

 

Dette gjør det desto viktigere å finne ut hvilke muligheter og løsninger teknologien gir og hvordan vi på best mulig måte kan håndtere den. Det er viktig å tenke på hvordan vi skal bruke teknologien og hva som er hensikten.

Ønsker du å lære mer om kunstig intelligens?

Hvis du vil lære mer om artificial intelligence, kan du delta på den årlige konferansen AI+. Den internasjonale konferansen tar for seg spennende og aktuelle temaer innen AI. Målet med konferansen er å gi norske og internasjonale miljøer et sted å dele kompetanse, inspirasjon og informasjon om kunstig intelligens, innovasjon, datastyrt økonomi og digitale systemer.

Vil du være foredragsholder på AI+?

Vi ønsker å komme i kontakt med engasjerte mennesker innen fagfeltet anvendt kunstig intelligens. Dersom du er interessert i bidra på konferansen, eller kjenner noen som passer til dette, kan du ta kontakt med oss på e-post: info@aiplus.no.